Politikere og taxinæringen har i det siste kommet med mye kritikk mot Uber. Et selskap som ble startet i Silicon Valley i 2009 og som er i dag verdt nesten 380 milliarder kroner. Det er en app som lar deg bestille en taxi ved noen få berøringer på mobilen og betaling foregår automatisk via kredittkortet du har registrert. Altså slik det burde fungere når man vil transporteres fra A til B.
Taxinæringen har vist få tegn på å forbedre seg. Enten det er med lavere priser, bedre sjåfører som klarer å finne frem til dit man skal, å betale skatt, eller gjøre bestilling og betaling enklere. Jeg forstår at de blir beymret av Uber (som riktignok heller ikke betaler skatt i dette landet).
Utenom diskusjonen om løyver og andre lokale lovmessige hindre så er det to problemer med Uber:
Selskapet og ledelsen har vist seg å være pill råttent. De har diskutert planer om å bruker penger på å svartmale kritiske journalister. De har reklamert med sexy kvinnelige sjåfører i Frankrike. Sjefen har kalt selskapet “Boob’er” fordi han med suksessen har merket økt interesse fra kvinner. De har sabotert for konkurrenten Lyft med å gjøre falske bestillinger. De følger de reisende på store skjermer som de kaller ‘God view’. De ignorer mange klager om dårlig og til og med kriminell oppførsel fra sjåførene, særlig mot kvinner.
Hovedproblemet med Uber er at man lar alle bestillinger gå gjennom én aktør. Det er en markedsplass hvor sjåførene kommer via eksterne transportfirmaer eller i fremtiden med private sjåfører som de ønsker å benytte med tjenesten Uber Pop. Uber tar 20% og lite av ansvaret. Det vil potensielt bli en monopolplattform hvor de har kontrollen over pris og tilgjengelighet. Turen hjem fra julebordet kan gi deg en adskillig verre hodepine dagen derpå når Uber aktiverer ‘surge pricing’ og du finner ut at du har betalt 3 eller 5 ganger vanlig takst. Eller 7,4 ganger vanlig takst som passasjeren i Denver opplevde da turen på 29km hjem fra Halloween endte på $539.
Vekstselskapene og kapitalmagnetene i Silicon Valley skaper sin vekst fra monopolplattformer som ofte baserer verdien i selskapet på brukernes personlige informasjon og adferd.
Internett i sin frie natur har revolusjonert de fleste bransjer og gitt forbrukere valgmuligheter og fordeler som før var utenkelig. Men det har også resultert i et miljø hvor et selskap kan gå fra idé til tilnærmet monopolsituasjon i løpet av få år.
Og Silicon Valley er i spissen. Ikke bare i form av innovasjon og teknologi, men i synet på hvordan økonomi, marked og personlig frihet burde være; en ekstrem form for meritokratisk nyliberalisme. Venturekapitalister ser på monopoler og markedsplattformer med lock-in som de ultimate bedriftene å investere i. ‘Like Uber but for X’ er fremgangsmåten. Ofte seiler også disse selskapene under det falske flagget ‘delingsøkonomi’. Eller markedsført som ‘kostnadsfritt’ i en verden hvor våre personlige data er valutaen.
Tjenester som dette burde fungere som epost. En spesifisert åpen standard for kommunikasjon mellom servere og klienter. Det er samme hvilket program eller tilbyder jeg bruker til epost; det er bare å trykke send. Og slik bør det være med bestilling av transport fra Grønland til Torshov. Trykk “plukk meg opp nå” i app’en jeg har valgt å benytte og så kommer nærmeste ledige taxi. Om jeg bytter til en annen app så vil jeg fortsatt ha det samme utvalget av ledige taxier som kan bestilles. Taxisjåføren vil få sin betaling, og noe vil dryppe på utviklerne bak app’en jeg har valgt å benytte.
Slik blir innovasjon ikke hindret samtidig som både forbrukere og tilbydere slipper å bli låst til én plattform. Det er slikt man bør fokusere på istedenfor å la politikere som liker biler og taxinæringen klage over hvor ulovlig Uber og Haxi er. Samtidig som selskaper som Uber på sikt vil være et dårligere alternativ er det også meget gode grunner til at de seiler opp i en bransje som er akterutseilt på flere fronter. Men vi må se dette som et tegn på å redefinere systemet og ikke la én bedrift gjøre den jobben for oss.
Åpen kildekode, standarder og offentlige API’er er viktige brikker i en verden hvor mine data er mine og hvor informasjon flyter fritt. Og her må det offentlige være i førersetet. Taxinæringen har vist at de ikke klarer dette. Og Uber vil være et enda verre alternativ hvis de blir den ledende aktøren. Staten må regulere og legge føring for hvordan denne bransjen skal fungere. Teknisk sett så bør det fungere slik som Uber, men det må være en åpen markedsplass hvor alle aktører i taxinæringen kan by på tilgjengelige taxiturer. Da legger man både til rette for innovasjon og man har et fritt marked med en regulert prisstruktur. Dette bør være en viktig del av en mye tiltrengt reform av taxinæringen som også Uber og andre nye innovative tjenester bør bli en del av.