Denne kronikken ble publisert i Aftenposten 28 juli 2017.
“Innovasjon Norge (IN) er NAV for bedrifter” hørte jeg noen si en gang. Det nok en del riktig i det. Alle brukerne klager på søknadsprosessen og alle andre klager over de som mottar støtte. At staten skal sitte å plukke ut prosjekter som får et ekstra puff i et hardt marked er problematisk av ikke bare ideologiske årsaker. Resultatet er blant annet:
Hovedproblemet til IN ligger i den utfordringen det er å analysere idéer, markeder og gründerteam. Det er noe selv de beste fondene i Silicon Valley sliter med. At en statlig lønnet konsulent på Hamar skal ha den kompetansen som trengs er mer enn bare usannsynlig. IN har flinke folk i ledelsen men alle anekdotiske bevis fra gründere jeg har truffet (som både har fått avslag og støtte) sier det samme: “IN hadde ingen forståelse for forretningskonseptet eller markedet”. At da de som får avslag får råd og begrunnelser for hva som er “feil” blir da problematisk.
Så kanskje ikke NAV for bedrifter er så dumt allikevel. En ordning som vil ha lavere utbetalinger, enklere søknadskrav som treffer bredere og som baseres på arbeidstid istedenfor fremtidsgjetting.
Her er mine forslag:
Skattefunn er en veldig god ordning. Men for en gründer er den ofte irrelevant. Skattefunn baseres på utbetalt lønn og som gründer vil man i starten heller investere kapitalen på andre enn seg selv. Her burde nyetablerte bedrifter kunne fått godkjent tidsbruk istedenfor lønnskostnader.
Samme utfordringen som med skattefunn gjelder også når man blir sykemeldt. Blir man sykemeldt i to måneder får man ingenting fra NAV hvis man ikke har utbetalt lønn før man ble syk. Her burde man se på en ordning som utbetaler en lav levelønn når man blir sykemeldt som gründer som ikke har fått utbetalt lønn.
Istedenfor søknadsskriving, byråkrati og problemer med lav kompetanse hos saksbehandlere burde man heller gå for en lavterskel ordning hvor gründere kan få utbetalt gründerlønn. NAV har allerede en slik ordning men den gjelder kun hvis man har vært arbeidsledig.
Disse forslagene bør erstatte dagens støtteordninger fra IN. Det vil senke de byråkratiske kostnadene og midlene kan heller gå til de som prøver å skape nye arbeidsplasser. Men det kreves selvsagt krav, godkjenning og revidering. Og det må svi mer hvis man misbruker slike ordninger.
Å starte en bedrift er hardt. Det skal være hardt. Disse forslagene er ment for den vanskelige etablererfasen - når man ikke har et produkt å selge, lite på kontoen og regningene faller ned i postkassa mens man koker opp nudler. Meningen er å sikre at gründerteamet skal kunne senke risikoen de første 6-12 månedene mens de jobber med en ny innovativ ide uten å gå konkurs eller møte veggen. Derfra blir det ikke noe enklere mer da har man noe å slå i bordet med og har man virkelig et godt forretningskonsept så er det ikke noe problem i Norge i dag å skaffe kapital til et selskap som har potensiale for å vokse.